Utstilling og hverdagen

På søndag var vi på utstilling igjen med Sushi. Vi hadde ikke så høye forhåpninger om at Sushi skulle oppføre seg bra i ringen for i forrige uke fikk hun ikke annet enn korte turer da svineinfluensaen meldte sin ankomst hos oss. Og vi hadde rett. Hun oppførte seg ikke i det hele tatt. Hopp og sprett nesten hele tiden. Kritikken var bra og dommeren sa hun var lovende, men det er jo ikke lett å bedømme en hund som ikke vil løpe ordentlig.....
Vi hadde også med oss Lea for å stille henne for Ingrid. Det var jo ikke noe problem, for hun er jo så rolig og fin og vet hva hun skal:-) Lea ble tredje beste tispe bak to champion tisper. Dermed fikk Lea CERT, så nå mangler hun bare storcertet for å bli norsk utstillingschampion (om jeg ikke tar helt feil).
Pappa Ramsea var også på plass, så Sushi fikk hilse på ham igjen. Det var moro. Hun syntes han var litt masete i begynnelsen, så da prøvde hun så godt hun kunne å gi ham beskjed. Dette gjorde hun med noen skarpe bjeff. Vet ikke helt om han skjønte det, men etterhvert syntes Sushi han var helt ok:-) Ramse ble nr. 5 av hannene, men det var ikke vi helt enige i. Vet ikke helt hva dommeren så etter, og det er vel det som er så sykt/forvirrende/spennende (eller hvordan man ser det) med utstilling. 2 dommere kan ha vidt forskjellige meninger om hvordan en bra hund innenfor de forskjellige rasene skal se ut.

Ellers så er Sushi veldig morsom om dagen. Hun har hatt et lite tilbakefall når det gjelder oppførsel, men det er jo rette alderen...... Vi kjører på videre vel vitende om at hun plutselig en dag har skjønt de grensene vi gir henne. Vi jobber veldig med å få henne til å skjønne at sofaen er vår og at hun skal ligge på puta. Noen ganger går det bra mens andre ganger så er det opp og ned av sofaen og tilbake på pute sikkert 20 ganger i løpet av et par minutter før hun skjønner (vil skjønne) at det er puta som skal brukes.
Hun har også hatt et lite tilbakefall når det gjelder å bite i båndet på tur, men gir seg greit der. Hun vet jo innerst inne at hun ikke skal gjøre det.
Når jeg kommer hjem fra jobb er hun ellevill. Hun kan ikke vente med å komme ut av buret (men hun må pent vente til jeg er ferdig med mine rutiner). Når hun får komme ut må hun ha en leke, sko eller lignende i munnen når hun hilser. Når det er på plass har vi en lengre samtale. Hun prater noe voldsomt i mange minutter mens jeg klapper, koser og prater til henne.

Det er lenge siden vi har veid henne, men jeg kan tenke meg at hun veier rundt 15 kg. Høyden har vi målt, men er ikke sikker på om vi har målt riktig. Kom i hvertfall fram til at hun er ca 47 cm nå.

Den 6. desember er det utstilling i Andebu. Gleder oss til det og håper at hun klarer å oppføre seg bedre. Skal legge oss i hardtrening på utstillingsbiten slik at den kanskje er helt på plass den dagen. Uansett hvordan det går så er hun jo verdens vakreste;-)

Trening og tur

I dag har Sushi og jeg vært i Horten en tur på besøk hos Ingrid m/familie. Ingrid, Lea, Sushi og jeg tok en tur til Borrebanen for å trene litt lydighet for så å gå en liten tur. Starten på treningen for Sushi var ikke mye bra. Hun var mer opptatt av Lea og ble helt hysterisk etterhvert.
Ga henne en 10 minutters pause i bilen. 8 av minuttene bestod av hyling, bjeffing og uling.
Da hun hadde vært stille en stund tok jeg henne ut av bilen f0r å se om hun skjønte at fokus skulle være på meg. Det funket! Fikk mye bedre kontakt med en gang og trente litt på utgangsstilling, lineføring og innkalling. Før vi gjorde oss ferdig introduserte vi ruta for Sushi. Det gikk veldig bra, så nå er det bare å fortsette på samme måte med belønning i ruta. Har ikke tenkt å stresse med lydighetstreningen, for jeg vil få alt på plass til riktig tid slik at jeg får en bra lydighetshund som syntes det er gøy med lydighet:-)

Da treningen var ferdig gikk vi en tur hvor Lea og Sushi gikk løse. Sushi fulgte i hælene på Lea hele tiden, så hun fikk kjørt seg litt. Tror Lea fikk kjørt seg litt også da Sushi tar tak i pelsen hennes om hun sliter med å henge med på farta. Utrolig hva Lea finner seg i. Hun er utrolig tålmodig.

Etter dette tok vi turen innom Toyota for å se litt på bil (Urban Cruiser). Har tenkt å bytte ut HiAce'n og da måtte vi jo kikke litt. Har vurdert flere merker og modeller og dette er ikke lett. Fikk med brosjyre og prisliste. Studerte litt og etter en stund tok jeg turen ned til Toyota igjen for å se hva de hadde inne av bruktbiler. Endte med at jeg lånte med meg en Avensis. Plukket opp Ingrid og vi tok en kjøretur for å teste bilen litt. Ender nok opp med en Avensis, men om det blir den jeg testet er litt uvisst....Blir deilig for hundene å komme inn i varmen. I HiAce har de jo ikke noe varme baki "rommet sitt" og ikke kan de se noe heller. Tror nok de gleder seg til å få litt utsikt også;-)

De siste 14 dagene har Ona vært på "ferie" hos Inger Lise, Håkon og Mathea igjen. Tror hun koser seg veldig der. Godt for dem å ha Ona litt også siden de har måttet avlive sin egen hund. Da blir det jo ikke så stille. Det er rart hvor mye en hund (eller andre dyr) betyr i hverdagen.
Inger Lise og jeg har vel funnet ut at vi kan dele Ona litt. Det er godt med litt avlastning i hverdagen. Det er selvfølgelig stille her uten Ona og vi savner henne støtt og stadig, men vi har jo Sushi å dulle med når det blir for ille;-) Skal hente Ona på torsdag. Det blir deilig å få henne hjem litt igjen.

Solveig

Oppdatering^^

Ja... Nå er det lenge siden jeg(Anita) har blogget, det er mamma som har blogget de siste gangene xD
Det har vel egentlig ikke skjedd så mye siden sist vi blogga...
Sushi er fortsatt litt i bølle perioden(syntes i hvertfall jeg). Hun får daglige raptus x )
De to siste dagene har hun ikke fått noe særlig trening eller lang turer, fordi
både jeg og mamma har vært syke. Jeg har hatt jevn feber mellom 38 og 39, så det er ikke så høy feber xD Men i natt var jeg faktisk oppe i 40... Mamma har ikke hatt feber, men hun har vært dårlig.
Sushi er i hvertfall en ganske god kosebamse når man er syk, hun har liggi på armen min i hele dag mens jeg har liggi under dyna... Hu er så søt!

Men nå orker jeg ikke å skrive mer, og jeg håper at det ikke tar så lang tid før neste gang vi blogger :)

-Anita x)