Mentalitet og sånn

Da var jeg på igjen etter nok en lang pause.

Det har vært veldig travelt den siste tiden og det er en av grunnene til at jeg ikke har skrevet noe. Det er mye jobb for tiden og da går resten av min fritid til Anita og hundene. Ikke veldig fristende å skru på dataen etter å ha sittet foran en skjerm hele dagen på jobb...

Nå som Sushi har fylt 1 år har hun kommet i en ny bølleperiode. Hun tester oss ut støtt og stadig, men gir seg fort igjen når hun skjønner at hun ikke kommer noe høyere på rangstigen. Det er ikke alltid like morsomt når hun er fly forbanna (det høres i hvertfall sånn ut).
Det tar vel ikke så lang tid før hun har funnet sin plass igjen:-)

I midten av april skal vi på lydighetskurs for klasse 1 og 2. Gleder oss til det. Har trent jevnt og trutt på tirsdagene nå, men det går tregt framover. Jeg har ikke klart å slippe meg helt løs, men tror det har vært riktig. Kontakten med Sushi blir bedre og bedre, og jeg kan strekke strikken lenger enn forventet når jeg går ett skritt videre. Veldig fornøyd med å se at jobbingen med det grunnleggende begynner å vise seg verdt de små skrittene:-)

Helgen 24 - 25 april skal Sushi ta MH (Mentalbeskrivelse Hund). Det blir skikkelig spennende. Ut ifra hvordan jeg har lært henne å kjenne så  har jeg mine tanker om hvordan hun kommer til å reagere under testen. Kommer jeg til å få rett tro?
For meg er  mentalitet utrolig viktig uansett rase og størrelse på hund. Har man ikke en hund som er trygg og som vet at den kan stole på mennesket som er der med den, kan vel hverdagen bli litt tøff noen ganger. Det jeg har sett av Sushi til nå ser veldig bra ut. Hun er ingen hund som buser fram eller stikker av uten å tenke seg om. Hun bruker alle sanser om hun er litt usikker på nye ting, ting som kommer brått på, osv. Hun kan skvette litt til siden, men stopper opp og vurderer hva hun skal gjøre videre. Er det noe som er veldig skummelt trenger hun litt støtte fra meg. Jeg har ennå ikke måttet gå helt fram til ting og sette meg på huk for at hun skal tørre å sjekke det ut. Det holder som regel med et eller to skritt fram mot "monsteret" så går hun fram så lang hun er og sjekker det ut.

Når hun hilser på fremmede mennesker er hun veldig høflig. Hun går rolig fram og snuser. Om de prater til henne og oppfører seg ordentlig så kan de være ganske kule. De hun kjenner overøser hun med desperat kjærlighet.. Hopper og spretter og vil av alt i hele verden kysse dem i stykker.
Det samme gjelder hunder, men hun har en tendens til å tro at hun kjenner alle hunder;-) Blir veldig ivrig, og så får hun ferten av dem og da roer hun seg om de er fremmede.
Noe som er veldig morsomt er å se hvor rolig hun er med valper. Hun prøver å dempe dem for harde livet. Utrolig at hun ikke kjenner igjen seg selv i de situasjonene.... Ona, Lea og Maja stakkar har jo måttet finne seg i ellevill hilsing hele veien, også den dag i dag....

PELSSTELL!!!!!!! Man kan bli sprø av mindre.... Jeg trodde at fellingen og utfordringen med pelsen hadde startet for lenge siden. Det var jo ingen sak å holde pelsen flokefri. Hvor feil kan man ta??? Fryktelig feil. Nå har det nemlig begynt for alvor. Jeg må børste minimum 1 gang om dagen og da minst en halv time. Prøver å holde motet oppe og ta det som kosestund, men det er ikke så lett når det du børstet for 5 minutter siden har tovet seg igjen...
Vaskes med shampoo og balsam må vi ta en gang i uken. Det er fristende å barbere hele bikkja til tider. Jeg må jo bare bite det i meg og holde ut for hun skal jo stilles ut i Danmark i juni. Og så er hun så utrolig vakker med raseklippen;-)

Nei, nå er det kvelden. Nok en gang skal jeg nesten love at det ikke blir lenge til neste gang jeg blogger, men det er ikke alltid så lett å holde det løftet.

Solveig